En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.
(Sitat av Per Olov Enquist.)
Dagboksblogging (dette skrev jeg egentlig i juni, men det har blitt liggende i utkast-boksen):
Vi har giftet oss. Vi har kjøpt en gammel, skeiv leilighet med fem rom, midt i byen. Jeg har begynt å bare smile overbærende hver gang noen hever øyenbrynene megetsigende når jeg drikker brus i stedet for øl en kveld. (Heldigvis for dem som spør er det ikke langvarig infertilitet som er grunnen til at det ikke er noen bolle i ovnen.) Vi har plantet nye jordbærplanter i parsellhagen. Det er ikke noen vits i å telle «voksenpoeng». Jeg har helt definitivt levella opp. Men jeg har ikke runda spillet.
Det er ikke sommer, kanskje kommer ikke sommeren i år. Jeg løper fortsatt ikke superraskt og er fortsatt ikke superrik. Noen mener fortsatt at jeg burde ta meg en videreutdanning og få meg en fast jobb. Men jeg liker det bedre sånn som det er nå.
Det viktigste er at jeg ikke har gitt opp verden. Jeg vil fortsatt utrydde rasisme, knuse patriarkatet og dele godene. Jeg leser fortsatt avisen og stiller fortsatt spørsmål.
Alt er vanskelig, ingenting er lett, men tiden går fremover enten du får det til eller ikke, og om femti år er halvparten glemt.
Dagboksblogging (dette skrev jeg egentlig i juni, men det har blitt liggende i utkast-boksen):
Vi har giftet oss. Vi har kjøpt en gammel, skeiv leilighet med fem rom, midt i byen. Jeg har begynt å bare smile overbærende hver gang noen hever øyenbrynene megetsigende når jeg drikker brus i stedet for øl en kveld. (Heldigvis for dem som spør er det ikke langvarig infertilitet som er grunnen til at det ikke er noen bolle i ovnen.) Vi har plantet nye jordbærplanter i parsellhagen. Det er ikke noen vits i å telle «voksenpoeng». Jeg har helt definitivt levella opp. Men jeg har ikke runda spillet.
Det er ikke sommer, kanskje kommer ikke sommeren i år. Jeg løper fortsatt ikke superraskt og er fortsatt ikke superrik. Noen mener fortsatt at jeg burde ta meg en videreutdanning og få meg en fast jobb. Men jeg liker det bedre sånn som det er nå.
Det viktigste er at jeg ikke har gitt opp verden. Jeg vil fortsatt utrydde rasisme, knuse patriarkatet og dele godene. Jeg leser fortsatt avisen og stiller fortsatt spørsmål.
Alt er vanskelig, ingenting er lett, men tiden går fremover enten du får det til eller ikke, og om femti år er halvparten glemt.
Bare halvparten, altså?
SvarSlettGratulerer med giftermålet!
Om det ikke ble en skikkelig sommer, er jeg overbevist om at det blir en skikkelig høst - om det er noen trøst.