Om å være en streit rock-tjej

Fra jeg var tenåring har jeg følt meg mer på lag med de som gjør opprør mot The Establishment, enn med de som utgjør og opprettholder det. Når jeg tenker meg om, gjør vel de fleste tenåringer det, men jeg har ikke stoppa.

Jeg liker opprør, aktivisme, rettferdig sinne, istykkerrevne jeans og ROCK'N'ROLL! Jeg synes Blitz-kidsa er søte og når de kaster ut Brakkebygrenda blir jeg forbanna. Jeg synes folk flest burde bråke litt mer. (Seriøst. Vi bor i et land med enorme ressurser, og vi må diskutere hvorvidt vi skal ta imot noen få tusen flyktinger fra et krigsherja land? Så sjukt ikke greit.)

Punk og rock og metal, både musikken og estetikken, tiltrekker meg. Rekkehus i forstadshælvete, stasjonsvogn og puddel er fortsatt marerittet mitt, selv om jeg vet det finnes mange ålreite og kule folk som gjør det der.

Men!

Jeg liker også regler. Jeg liker rammer. Jeg liker at folk står til høyre og går til venstre i rulletrapper. Jeg liker oss mennesker best når vi stort sett er edru og nyktre, og alle former for glorifiserende ruskultur gjør meg trist. (Jeg nyter alkohol. Men jeg foretrekker de festene der man også kan velge å la være, i blant.)

Innimellom kan man jo tro at man ikke kan ha et ekte rockehjerte uten å la håret vokse, slutte i jobben, feste hele natta og gi faen.

Men så hører jeg på Patti Smith. Henry Rollins, Bruce Dickinson (Iron Maiden), som alle har sagt glupe ting om dette.

Og jeg vet at det er lov å prøve å ha ting på stell, og ha et rebellhjerte. Et hjerte som alltid spør om det virkelig er best som det er. For det er jo det som er ekte opprør; ikke å gjøre opprør for opprørets skyld, men å teste alle gamle normer, spørre hvorfor.


Hjertet mitt slår hardest til dobbel basstromme, jeg vil forandre verden og gjøre det nå. Det er rock'n'roll, selv om media har mer lyst til å ta tak i sex, drugs og skandaler.

(Du kan forresten, selvsagt, bli med å forandre verden selv om du bor i forstadsidyll og foretrekker Justin Bieber. Stil er stil, politikk er alt.)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Jeg har ikke blogget på en stund fordi det er ingenting som opprører meg nok. Jeg er for tilfreds. Eller også har jeg resignert, og insett at noen idioter kommer aldri til å fatte noe som helst uansett. Den siste måneden har jeg tilbragt med å jobbe, forfatte søknader til diverse stiftelser om produksjonsstøtte til teaterproduksjon, lese alle syv bøkene i Harry Potter-serien (bedre sent enn aldri), og planlegge diverse reiser. (I det minste har jeg kjøpt klimabillett til nevnte reiser, selv om jeg egentlig begynner å tro at det er for seint å redde planeten. Og en del av meg håper selvsagt at klimaskeptikerne skal bli sakte kvalt av luften eller drukne i den smeltede grønlandsisen.) Nå har jeg tenkt å tvangsblogge litt, for å se om det fortsatt er noe gøy. Og kanskje kommer jeg tilbake med storm. Vi får se. PS. Selv om du skulle være like resignert som meg, gå nå for helvete og stem ! Har du lyst til å stemme for blåblokkas kampsak - at ikke all skole og eldreomsorg skal være like bra
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp
Les mer

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel
Les mer