Tenk innafor boksen

Det hender jeg ser på søppel-TV. Ingenting er for søplete for meg. Jeg heier på tenåringsmødre, har sterke meninger om brudekjoleshopping og ler av forskjellene på «hans» og «hennes» planer for det nye interiøret (stereotypene lenge leve, blir det Liverpooltapet eller rosa perlemorsvegg, mon tro).

Men det er ingenting som provoserer meg mer enn sånne mote-makeover-programmer. For tiden er det Trinny og Susannah og How do I Look som til stadighet dukker opp på skjermen min.

La meg først si at jeg elsker klær og sminke og tror det kan gjøre mye med humøret å føle seg fin.

Men selv om moteprogrammene har deltagere som gråtende innrømmer at de kler seg i grilldress fordi de er deppa og ikke føler at det er noen vits å gre håret, har de også deltakere med en gjennomført og bevisst stil som de er fornøyd med. I begynnelsen.

Det hjelper ikke. Gråtende blir de overbevist om at de må kle seg som de får beskjed om hvis de skal ha en sjanse på jobbintervju, en sjanse til å få seg kjæreste, rett til å føle seg fantastiske. Programlederne forklarer medfølende at deltagerne kler seg for pønkete, for kjedelig, for ungt, for gammelt, fremhever formene for mye, fremhever formene for lite, kler seg ikke passende for en mamma/en advokat/en sanger/hvasomhelst, lista tar aldri til slutt.

Forvandlingen setter i gang, og de uvitende andungene forvandles til kritthvite svaner.

Joda, det gis rom for individuell stil. Liksom. Den rocka jenta får H&M-nagler og den konservative får blomstrete kjole med utringning. Men i det store og det hele er det de samme reglene som følges. 

I How do I Look er dette absurd nok illustrert med at den ny-stylede deltakeren gjør sin entré i en boks.

Og jeg tenker: «Men jenta mi, du var jo mye finere før!»

Derfor misliker jeg sterkt disse moterobotene som bidrar til å viske ut nyansene i bybildet. Jeg får lyst til å gjøre opprør. Bli kulturtante med papegøyeøredobb, sinna feminist med hårete lemmer og gutteklær eller nettingstrømpe-metal-dame med glittersminke etter fylte 30, OMG

På den positive siden merker jeg at motejævlene har fått meg til å tenke over mine egne holdninger, og jeg tror jeg har mer eller mindre sluttet å komme med negativt ladede kommentarer om andres klesstil. (Greit, jeg fniste litt forleden da kjæresten min sa «se, en fjortis som har glemt å ta på seg den andre halvdelen av shortsen sin».) Jeg digger alle som tør å gi beng i robotkonvensjonene. Mote skal være gøy, og ikke funke som tvangstrøye.

Slutte å se på søppel-TV, sier du? HAH!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa