Meningen med livet

Da var det over, da var det gjort. Et stort, personlig mål for meg det siste året, et som har tatt opp mye av tankevirksomheten og fritiden min (og mange av facebookstatusene mine... beklager, dere som hater sånt) er oppnådd. Og det gikk bra! Det var gøy! Ikke hver eneste meter av veien, kanskje, men etter en tung periode fikk jeg plutselig målet i (mentalt) sikte, og da kjørte jeg på, smilte til og med (et krampaktig smil, ser jeg på bildene, og what's up med de forkrøpla armbevegelsene mine ?) og begynte å tenke på hva mitt neste maratonløp skulle bli. Jeg brukte mye tid før løpet på å lese løpsreferater, løpeblogger, løpefora og løpeartikler. Nå som jeg har tatt steget (les: de tusenvis av stegene) over på den andre siden, tenkte jeg at jeg skulle komme med mitt rop i internettjungelen til andre som er på samme uendelige jakt. Her er altså mine meget subjektive maratonerfaringer.  Litt nervøs før løpet. Foto: Thomas Misund I startfeltet og i ferd med å ombestemme me

( Resten .) Mannen: (Klynker.) Lea: Hva er det? Mannen: De drar meg ned. Lea: Hvem drar deg ned? Mannen: De underjordiske. Lea: De underjordiske drar deg ned? Mannen: Jaaah. (Jeg går på badet. Tenker litt over denne samtalen. Kommer tilbake på soverommet.) Lea: Thomas? Jeg tar det store sverdet mitt, jeg, og redder deg fra de underjordiske. Mannen: (Smiler det bredeste smilet jeg noensinne har sett en sovende mann smile.) Oppdrag utført!

Jeg hater shopping på gamlemåten, men er ganske glad i den typen handling som foregår på nettet. Dessuten har jeg hatt en selvpålagt tre måneders shoppestopp som snart er over, og jeg trenger nye sko. Derfor har jeg forsket litt på hvordan man kan bestille et par egendesignede converse-sko hjem til Norge. Det er ikke så lett, men det går. Hvis du skal bestille fra den amerikanske siden, må du ikke bare ha en adresse i USA som skoene blir sendt til, du må også ha en amerikansk PayPal-konto eller et amerikansk kredittkort for å få lov til å betale! Det har vel de færreste av oss. På den britiske siden , derimot, kan du betale med et norsk betalingsmiddel, selv om de heller ikke sender til utlandet. Den enkleste måten å løse det på er å ha en venn som bor i Storbritannia som kan ta i mot pakken for deg. Hvis du ikke har det, kan du bruke et videresendingsfirma som for eksempel Forward2me . Disse kan ta imot pakken for deg på sin pakkesentral i England og sende den hjem til deg.

Det er snart 7 år siden første gang jeg blogget om gym , men i det siste har temaet igjen blitt aktuelt på Internett. Kristin Storrusten har skrevet om gymfaget inspirert av Ida Jacksons nye (og høyst leseverdige) slankeblogg . Som jeg tidligere har skrevet opplevde jeg aldri mestring i gymfaget. Heldigvis oppdaget jeg likevel treningsglede relativt kort tid etter at gymtraumene var over. Men én følge av den ikke-fungerende gymundervisningen har jeg slitt med, og vært flau over, veldig lenge. Jeg lærte ikke å svømme. Det er skolens oppgave å lære elever å svømme i svømmeundervisningstimene, og det er klare mål for dette i læreplanen. Men på skolen jeg gikk på hadde alle unntatt jeg og én annen lært å svømme hjemmefra, og læreren vår valgte å bruke tiden på teknikktrening, stuping og crawl med disse mens vi ikke-svømmerne fikk «øve oss på egenhånd» i den grunne enden av bassenget — uten noen veiledning, uten at noen viste oss svømmetakene vi skulle øve på. Jeg hadde atopisk ekse