Innlegg

Viser innlegg fra april, 2013

Jeg slår et slag for forfengeligheten

Etter et tidligere innlegg jeg postet, har jeg lest mye kritikk mot Dove-reklamen som jeg hadde med i innlegget. Kritikken går typisk på «hvorfor tror alle automatisk at kvinner er opptatt av utseende?»

Akkurat som om det å være opptatt av utseende er en motsetning til å være opptatt av kunnskap, politikk eller action. Akkurat som det å være opptatt av utseende er det samme som å være egoistisk, narsissistisk eller overfladisk. Men det trenger det faktisk ikke å være! Hvis man, som Narcissus, faktisk blir forelsket i sitt eget speilbilde, er man selvsagt ute å kjøre, men det er man også hvis en annen interesse tar fullstendig kontroll over livet ens.

Det er naturlig for både menn og kvinner å være opptatt av skjønnhet. (Jeg synes «skjønnhet» er langt mer enn det som faller inn under ukebladenes definisjon av ordet, og det tror jeg de fleste er enig med meg i. At vi må gjøre noe med måten vi snakker om og fremstiller skjønnhet på er helt klart. Men å gå derfra til å si at vi må slutte …

Gullkorn fra sovende mann VII

(Flere gullkorn.)

Mannen: (Plystrer idet jeg bøyer meg ned for å ta på ei strømpebukse.)
Lea: Å, hei, er du våken?
Mannen: Javisst, er det noe liv i kotelettene? (Setter seg opp på sengekanten og åpner øynene.)
Lea: Hæ?
Mannen: Ja, skal vi ikke ha koteletter til middag i dag?
Lea: Å, jo.
Mannen: Ja, er det noe liv i dem?
Lea: Hva mener du, liv i dem? De er... frosne?
Mannen: Åh, jeg legger meg igjen, dette gidder jeg ikke, ass.
Som tidligere nevnt er det i grunnen ganske skummelt at mannen kan vise alle tegn på å være våken — åpne øyne og sånt — uten å egentlig være det og uten å huske noe etterpå. Denne samtalen ga jo til og med nesten mening.

Hva liker du med kroppen din?

Bilde
For noen år siden tenkte jeg at jeg skulle blogge litt om kroppskompleksene mine. Jeg begynte med mellomrommet mellom lårene (dette var før jeg lærte om thinspiration og at noen folk faktisk streber etter et slikt mellomrom!), deretter blogget jeg om nesa mi. Jeg kunne ha fortsatt, men selv om den opprinnelige tanken var å lufte kompleksene, få trollene ut i lyset og bevise at alle har noe de er misfornøyd med, bestemte jeg meg for at livet var for kort til et sånt negativt fokus.

Denne reklamevideoen sier noe om forskjellen på hvordan vi ser oss selv og hvordan andre ser oss.


Rundt oss lever det barn som blir påvirket av hvordan vi snakker om kroppene og utseendet vårt. De hører hva vi sier om oss selv, og det er disse begrepene de lærer for å beskrive sin egen kropp. Jeg var voksen før jeg hørte noen uten silikonpupper snakke pent om kroppen sin.

La oss forandre på dette! Tenk over nå hva du liker med kroppen din.

Jeg elsker at jeg har leggmuskler som synes, jeg elsker øyefargen mi…

Hjernemat på morofat

Bilde
Jeg er vel ikke alene i verden om å ville kunne flere språk. Å beherske et språk er både gøy og nyttig, men veien dit kan være kronglete.

Ulike mennesker lærer best på ulike måter, men vi har også noen fellesnevnere i måten vi lærer på. Repetisjon er for eksempel et ganske essensielt prinsipp. Men jeg er jo voksen, jeg vil ikke ha lekser! Hva gjør man da? Man leter etter de språklæringsverktøyene som er så morsomme at man glemmer at man pugger.

(Denne posten er først og fremst tiltenkt deg som vil lære språk på egenhånd. Jeg har tidligere forsøkt å gå på et av Folkeuniversitetets språkkurs, men jeg syntes det var veldig dyrt for såpass langsom progresjon. Selvfølgelig er nytten av å kunne praktisere språket i samtale uvurderlig, så dette er noe du må tenke over.)

Her er mine tre favorittverktøy for tiden. Jeg har prøvd mange, mange fler, men dette er de jeg har festet meg ved. Som du ser, forsøker jeg å lære meg russisk, men alle disse alternativene er tilgjengelige på flere språk.

1…

Hovmod står for fall

Bilde
Blæææ.

Ganske komisk egentlig. For bare noen dager siden postet jeg et skikkelig skryteinnlegg der jeg viste frem den flotte kilometerstatistikken min. Nå, etter nok ei passert maratontreningsuke, ser diagrammet slik ut:


Nei, jeg er ikke sjuk. Jeg er heller ikke sliten eller utmatta, jeg har ikke hatt spesielt mye å gjøre på jobb. Jeg er drittlei av temperaturer under femten pluss, men bortsett fra det har jeg ingen gode unnskyldninger. Jeg har dessuten droppa den ene av de to styrkeøktene mine. (I tillegg til løpingen prøver jeg å trene to ganger styrke og én gang enten yoga eller svømming per uke.) Jeg gikk en skitur, da. Men jeg er så dårlig på ski at det går mye kjappere for meg å gå til fots.

Det mest ulogiske er at hver gang jeg skulker en treningsøkt, reagerer jeg på det med å trøstespise. Å nei, jeg rakk ikke å trene i dag, da tar jeg meg en tohundregrams sjokoladeplate i stedet. Da føler jeg meg sikkert bedre etterpå.

Jeg velger å tenke at det er sunt å gå på en smell en gan…

Kleint og svett

Bilde
Jeg er ganske lettlurt, så det er kanskje ikke så rart at jeg gikk på trynet rett på en av årets aprilspøker. SATS postet denne videoen som skulle vise deres nyeste treningskonsept:



Jeg rakk å dele den på Facebook med ei sinna regle om alle de nymotens treningstrendene før jeg innså at SATS antageligvis ikke har tenkt å instruere rekedans på ramme alvor. Men! Her er en annen video fra SATS, som viser et av deres virkelige, nye treningskonsepter for sesongen. Dette er altså ikke en aprilsnarr.



Det kan ikke bare være jeg som synes den «seriøse» videoen også er bittelitt komisk? Og jeg er lei av at trening skal være så trendbasert. Det enkleste er ofte det beste og så videre. Når det er sagt ser aprilsnarrtimen innmari morsom ut. Jeg hadde gjerne deltatt på dyre-trening!

Apropos trening. Det er så mange som har spurt meg om hvordan det går med maratontreningen at jeg føler det er ok å komme med en liten statusoppdatering. Hvis du leser denne bloggen og liker treningsoppdateringer, kan d…