En kjærlighetshistorie med sirup og sukker på

Du kan stoppe lesingen med en gang hvis du ikke er interessert i romantikk og ord om andres følelser :-) Dette blogginnlegget er dagens adventsgave til kjæresten min, som i år har fått en julekalender fylt av opplevelser og ord. Og i dag har jeg altså lovet ham et blogginnlegg. Han er i Australia akkurat nå, og klokken der er omtrent 1000 mens jeg skriver dette, så det er sannelig på tide å få ut kalendergaven.

Da jeg møtte Thomas, var jeg i et slags «it's complicated»-frynsegodevennskap med en eks. Jeg hadde lest bloggen til Thomas før jeg møtte ham på ordentlig, og syntes han var en dust. I det virkelige liv viste han seg å være hyggeligere, men han fikk laget vårt til å tape i TP, og han var yngre enn meg. Like gammel som lillesøsteren min!

Likevel var det Thomas som for første gang siden jeg var tenåring fikk meg til å ligge i senga og bare stirre på telefonen mens jeg ventet på neste sms. Jeg var fortsatt skeptisk. «Kanskje du trenger en utfordring», sa en venninne av meg. Og etter en ganske kort tenketid tok jeg den utfordringen. Under fem måneder etter at vi møttes kjøpte vi leiligheten vi bor i nå.

Takk for at du utfordrer meg, kjæreste. Takk for at du alltid får meg til å tenke gjennom nøyaktig hva jeg mener og hvorfor. Takk for at du presser meg når jeg er redd for noe, men bare akkurat nok til at jeg tør likevel og nesten aldri for mye. Takk for at du alltid bryr deg om mennesker rundt deg. Takk for at du gir de beste klemmene. Takk for at du er den beste reisekameraten, og den beste sofa-armkroken.

Det aller beste med å være kjæreste med deg er at vi sammen blir flinkere og flinkere til akkurat det for hver dag som går.

Om tre dager sees vi! Da skal jeg hviske «jeg elsker deg» i øret ditt, men nå roper jeg det på Internett så alle kan høre. (Blæ, nå ble det klissete, nå. Jeg lover å ikke gjøre dette til en vane verken på blogg eller facebook. Men det er jo tross alt (snart) jul!)

(PS. Håper det er greit at jeg lånte dette bildet av deg, Thomas.)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Jeg har ikke blogget på en stund fordi det er ingenting som opprører meg nok. Jeg er for tilfreds. Eller også har jeg resignert, og insett at noen idioter kommer aldri til å fatte noe som helst uansett. Den siste måneden har jeg tilbragt med å jobbe, forfatte søknader til diverse stiftelser om produksjonsstøtte til teaterproduksjon, lese alle syv bøkene i Harry Potter-serien (bedre sent enn aldri), og planlegge diverse reiser. (I det minste har jeg kjøpt klimabillett til nevnte reiser, selv om jeg egentlig begynner å tro at det er for seint å redde planeten. Og en del av meg håper selvsagt at klimaskeptikerne skal bli sakte kvalt av luften eller drukne i den smeltede grønlandsisen.) Nå har jeg tenkt å tvangsblogge litt, for å se om det fortsatt er noe gøy. Og kanskje kommer jeg tilbake med storm. Vi får se. PS. Selv om du skulle være like resignert som meg, gå nå for helvete og stem ! Har du lyst til å stemme for blåblokkas kampsak - at ikke all skole og eldreomsorg skal være like bra
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp
Les mer

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel
Les mer