Innlegg

Viser innlegg fra april, 2012

Filmstrøm

Bilde
Som jeg så vidt har nevnt, er jeg med i en buzzador-kampanje hvor jeg får teste ut tjenesten Lovefilm gratis i to måneder, mot at jeg lover å skrive om den.

Abonnementet går ut på at jeg kan få DVD-er og tv-spill sendt hjem i posten, og så får en ny skive hver gang jeg returnerer en annen. (Jeg har til en hver tid to plater hjemme.) Men akkurat som i musikkbransjen er film på fysiske langringsmedier på vei ut, og en streamingtjeneste er da også inkludert i Lovefilm-abonnementet.

Filmstreaming har kommet kortere og har mindre utbredelse enn musikkstreaming, men jeg har likevel streamet film et par år, hovedsaklig gjennom Headweb. Jeg har også brukt filmarkivet.no, og Voddler på mobilen (Voddler har ingen Linux-klient >:-( ). I tillegg bruker jeg jevnlig NRK og TV3 sine nett-tv-tjenester.

Lovefilm streamer direkte i nettleseren og fungerer fint med Linux, men det spiller ikke så stor rolle, for her er filmutvalget:


Jeg skjønner at det ikke er bare-bare å få til avtaler med filmselsk…

Å se grusomheten i øynene

Her i huset holder vi for tiden på med å se gjennom tv-serien «In Europa», en nederlandsk dokumentarserie om Europa i det 20. århundret. Serien er spesiell fordi den i stor grad fokuserer på krigenes grusomme detaljer og enkelthistorier fremfor de store bevegelsene.

Forleden dag så vi en episode som handlet om de som levde rundt konsentrasjonsleirene. Ved frigjøringen av en konsentrasjonsleir ble befolkniningen i den nærliggende landsbyen eskortert til leiren for å se med egne øyne hva som hadde foregått, «slik at ingen senere kan påstå at dette ikke har skjedd». De tuslet opp som på en søndagstur, og kom gråtende ned igjen.

Dette står i grell kontrast til hvordan vi i Norge får oppleve den pågående terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik, gjennom journalistenes briller og kraftig sensurert. («[detaljer utelatt]», står det stadig i referatene.)

Jeg mener ikke at man som i det førstnevnte eksempelet skal tvinge folk til å se — eller høre om — død, innvoller og elendighet i høyoppl…

Et bilde om dagen #9

Bilde
Du begynner vel å bli vant til dette nå, det gjør i alle fall jeg. Bilde 93-96: Amsterdam! (Nummer 94 av meg og pubkatta er tatt av Thomas.) Og jada, jeg kommer til å fortsette å ta et helt ekte, analogt papirbilde hver dag i 2012 selv om jeg nå i likhet med noen millioner andre Android-brukere har fått meg Instagram. Du kan følge meg der også, prinsesselea heter jeg. (Jeg er som den faste leser vet ikke forelska i konseptet masseproduserte «vintage»-digitalfiltre, men som sosialt medium/visuell dagboksdeling er Instagram en nydelig app.)


En sang fra meg til deg

Denne sangen synes jeg du skal høre på. Aller mest fordi jeg ble nødt til å teste Spotifys nye embed-funksjon såklart. Men hør på sangen, altså!

Sugru

Bilde
Har du oppdaget altmuligfikseplastelinaen sugru ennå? Det har sikkert mange av dere, for nerdeleseverdige NRK Beta skrev om sugru for noen uker siden.

Sugru er et stoff som kan formes som plastelina, før det luftherder på 24 timer og blir til et solid gummistoff som isolerer, er fleksibelt og tåler varme, fukt og kulde. Det mest åpenbare bruksområdet er å fikse overganger mellom ledninger og plugger:


Men grunnen til at jeg skriver om sugru i dag, er at jeg vil prøve å spre ordet til fler enn teknikknerdene. Håndarbeidsfolk, for eksempel. Og «vintageelskere». I dag har jeg fiksa ola-kjolen min som hadde noen manglende knapper. Problemet var at de knappene som ikke hadde falt av nektet å la seg fjerne. (Sånne ola-plagg har ofte maskininnsatte knapper av metall.) Etter å ha sydd på knapper der det manglet, satt jeg igjen med en kjole med helt forskjellige knapper i. Ikke særlig stilrent. Enter sugru:


Ta-da! En klump sugru på hver knapp blir fine knappedeksler, og jeg har stemplet inn fo…

Antikjedsomhetsmedisin

Bilde
Det finnes mange midler mot kjedsomhet. Ikke minst et stort middel som heter Internett. Men av og til er man bare ikke tilkoblet, eller man vil være mer sånn gammeldags ansikt-til-ansikt-sosial. Materialist som jeg er, har jeg en haug med fysiske antikjedsomhetsmidler også. Brettspill, selvfølgelig, men også noe litt annet. Ingenting i dette innlegget er sponset, men siden jeg er glad i tingene mine, og tipper at du også synes de er fantastiske, har jeg inkludert opplysninger om hvor du kan kjøpe dem.
1. Anywhere — A Travel Guide. Opprinnelig avgangsprosjektet til en kunststudine, som etterhvert ble trykket opp i flere eksemplarer og solgt på museumssjapper i Stockholm. Jeg finner ikke noe sted du kan kjøpe den på nett. En genial kortstokk med små oppdrag til deg som er på reise. Elsk.



2. Snakk konversasjonskort. Disse er kjøpt på Designtorget, den svenske versjonen fåes kjøpt her. Spørsmål og oppfølgingsspørsmål som får i gang en samtale. Noen er spesifikke og andre generelle, noen …

Jeg presterer, du presterer

Sukk. Pia Tjelta har i et intervju med Dagbladet slengt med leppa og sagt noe som kan tolkes som at vi skuespillere har et mye tøffere yrke enn alle andre: 


Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.

Først og fremst tror jeg Pia Tjelta har snakket før hun tenkte her. Jeg tror både hun og jeg er glade for at vi lever i et samfunn det førskolelærere, rørleggere, politikere, kirurger, frisører, fiskere og ingeniører presterer på jobb, og føler et visst press som hjelper dem å gjøre nettopp det.


Jeg blir provosert av hvordan skuespilleres sleivete uttalelser i media gjør at noen tillegger alle skuespillere meningene deres. Sist det skjedde var da noen skuespillere snakket til avisen om å gå på NAV, og der satt vi da, hundrevis av sku…

Et bilde om dagen #8

Bilde
Åh, det er så deilig å se at det begynner å bli vår! Jeg la forresten alle 90 bildene utover gulvet i dag, og det ser mye kulere ut når man ser alle sammen samtidig. Historien bak bilde 84: vi kom hjem fra en fest kl. 04ish og jeg kom på at jeg hadde glemt å ta dagens bilde. Thomas la seg da ned på sengen i... la oss bare si en meget utfordrende positur. «Det der kan vi ikke ha på Internett, Thomas», sa jeg. «Å, nei», sa han og satte seg som på bildet du ser. (I dette tilfellet er det for en gangs skyld bare bildet og ikke selve Thomas jeg har gått løs på med sprittusjen, forresten.)