Lea gjør ting hun ikke kan: sopptur
Jeg bor i en by med masse skog som man kan ta t-banen til! Likevel har jeg aldri i hele mitt liv vært på sopptur, og det bestemte jeg meg for å gjøre noe med forleden dag.
Utstyrt med en annen fager soppturjomfru og ei soppbok, la jeg optimistisk i vei ut i Østmarka. Vi ville selvfølgelig ikke ta sjansen på å plukke noe som vi ikke var hundre prosent sikker på at var spiselig, men planen var å finne noen kantareller eller noe slikt.
Vi fant en halv kantarell. Og mange, mange sånne her:
Vi begynte å bli ganske frustrerte etter hvert. Enda mer frustrerende var det at mange av de sortene vi fant klarte vi ikke å identifisere sikkert ut fra soppboka. Derfor stoppet vi da vi fant en stor, gulhvit, svampliknende ting nederst ved roten av et furutre. «Denne er så rar at den må vi i alle fall klare å finne ut hva er», tenkte vi. Jeg tror egentlig ikke vi regnet med at den var spiselig, vi syntes bare det var kult å finne noe som så såpass lett identifiserbart ut.
Jamen flaks at jeg hadde den soppboka! For «svampen» viste seg å være en blomkålsopp, en sjelden delikatesse som bare lever nederst på gamle furutrær.
Vi hadde funnet én sopp, men den gjorde soppturen verdt det. Vi skar av den synlige delen av soppen og delte den mellom oss. Her er biten jeg fikk med meg hjem:
Jeg innser at bildet mangler en synlig målestokk. Jeg kan i alle fall fortelle at jeg veide denne soppbiten til 350 gram, og blandet med kjøtt og grønnsaker ble den faktisk middag til ni mennesker til slutt.
Den ferdige soppgryta har jeg ikke bilde av, men her ligger blomkålsoppen underveis, smørstekt sammen med noen (butikkjøpte) kantareller:
(For spesielt interesserte: blandingen over ble blandet med stekte biffstrimler, bacon, gulrotstrimler, purreløk, rød og gul løk, vann, matfløte, rødvin, brunost og krydder og småkokt en stund.)
Det smakte veldig godt, og det er jo alltid litt stas å spise noe man har fanget selv. Særlig når det viser seg å være en liten skatt man har funnet.
Jeg vet ikke helt om jeg tør å prøve meg på sopptur en gang til, for denne finner jeg nok neppe en gang til, og hvis fangsten forøvrig blir like begrenset som denne gang blir det jo litt stusselig. Eller har du kanskje noen tips til hvor jeg helt sikkert kan finne sopp som helt sikkert er spiselig?
PS. Jeg vet at resten av verden blogger om dagens tiårsjubileum for terroraksjonen mot World Trade Center. Foreløbig kjenner jeg at jeg ikke har noe særlig banebrytende å si i den forbindelse, derfor denne fryktelig trivielle posten i stedet. Jeg kommer forhåpentlig skarpere tilbake.
Utstyrt med en annen fager soppturjomfru og ei soppbok, la jeg optimistisk i vei ut i Østmarka. Vi ville selvfølgelig ikke ta sjansen på å plukke noe som vi ikke var hundre prosent sikker på at var spiselig, men planen var å finne noen kantareller eller noe slikt.
Vi fant en halv kantarell. Og mange, mange sånne her:
Vi begynte å bli ganske frustrerte etter hvert. Enda mer frustrerende var det at mange av de sortene vi fant klarte vi ikke å identifisere sikkert ut fra soppboka. Derfor stoppet vi da vi fant en stor, gulhvit, svampliknende ting nederst ved roten av et furutre. «Denne er så rar at den må vi i alle fall klare å finne ut hva er», tenkte vi. Jeg tror egentlig ikke vi regnet med at den var spiselig, vi syntes bare det var kult å finne noe som så såpass lett identifiserbart ut.
Jamen flaks at jeg hadde den soppboka! For «svampen» viste seg å være en blomkålsopp, en sjelden delikatesse som bare lever nederst på gamle furutrær.
Vi hadde funnet én sopp, men den gjorde soppturen verdt det. Vi skar av den synlige delen av soppen og delte den mellom oss. Her er biten jeg fikk med meg hjem:
Jeg innser at bildet mangler en synlig målestokk. Jeg kan i alle fall fortelle at jeg veide denne soppbiten til 350 gram, og blandet med kjøtt og grønnsaker ble den faktisk middag til ni mennesker til slutt.
Den ferdige soppgryta har jeg ikke bilde av, men her ligger blomkålsoppen underveis, smørstekt sammen med noen (butikkjøpte) kantareller:
(For spesielt interesserte: blandingen over ble blandet med stekte biffstrimler, bacon, gulrotstrimler, purreløk, rød og gul løk, vann, matfløte, rødvin, brunost og krydder og småkokt en stund.)
Det smakte veldig godt, og det er jo alltid litt stas å spise noe man har fanget selv. Særlig når det viser seg å være en liten skatt man har funnet.
Jeg vet ikke helt om jeg tør å prøve meg på sopptur en gang til, for denne finner jeg nok neppe en gang til, og hvis fangsten forøvrig blir like begrenset som denne gang blir det jo litt stusselig. Eller har du kanskje noen tips til hvor jeg helt sikkert kan finne sopp som helt sikkert er spiselig?
PS. Jeg vet at resten av verden blogger om dagens tiårsjubileum for terroraksjonen mot World Trade Center. Foreløbig kjenner jeg at jeg ikke har noe særlig banebrytende å si i den forbindelse, derfor denne fryktelig trivielle posten i stedet. Jeg kommer forhåpentlig skarpere tilbake.
Kommentarer
Legg inn en kommentar