London Calling

Jeg er så ufattelig reisesjuk. Jeg har ingen problemer med å kontrollere shoppinglysten på sko eller diamanter, men jeg vil bestille meg ferie. NÅ. Det til tross for at det ikke en gang er et halvt år siden vi reiste rundt i Europa i en hel måned, og at jeg allerede har billetter til Helsinki, der vi skal feire nyttår. (Jeg har vært i Helsinki før, så jeg tenkte jeg skulle benytte sjansen til å ta en fergesvipptur til Tallinn også.)

Jeg tilhører den forhatte, unge bygenerasjonen som kjøper økologisk og gjenbruker til den store gullmedaljen, for deretter å vise finger'n til moder Jord gjennom et utall årlige flyreiser.

Den føles så reell, den rastløsheten som får alle cellene i kroppen til å skrike «måå-uut-i-verden-nåå». De hyggelige sofasurferne våre som kommer med souvenirer og sjokolade fra ulike land, lindrer bare litt av Norgeklaustrofobien. Jeg vet at det er et luksusproblem, en dårlig vane jeg har lagt til meg. Selvfølgelig er det fint å reise og se verden. Men man trenger ikke å gjøre det flere ganger i året!

«En liten tur til London, bare?» sier jeg til meg selv, og konstaterer at Ryanair fortsatt lar meg fly til elsklingsbyen for en timeslønn. (Drit i at flybussen til Rygge eller Torp koster dobbelt så mye.) Jeg kan benytte tiden til faglig oppdatering på West End, ikke sant, og jeg kan kjøpe klimakvote til billetten, da må det vel bli bra?

Hittil har jeg klart å motstå fristelsen, og i stedet gitt kjæresten hyppige hint om at reiser, det er fine julegaver det.

Har du noen tips for å lindre utferdstrangen litt? (Ikke si at jeg skal se på Travel Channel og lese reiseskildreinger, for det gjør det bare verre!) Eller har du kanskje noen forslag til hvordan jeg kan reise billig og miljøvennlig? Fyr løs!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa