Den Store Roskildeposten

(Ja, jeg vet, den kommer sent. Men den kommer godt!)

[Oppdatert: Les også Egils anmeldelser her!]

Årets Roskildefestival var en knapp ukes fest med solskinn (som vanlig når Egil og jeg drar dit!), rock, god mat, grønn tuborg, rock, kino, teatersport, rock, dansker som roper "fisse" og "patter", rock og kjærlighet.

Kameraet mitt ble uheldigvis tråkket på første kvelden og hadde således litt begrenset funksjon etter det. Derfor må du søke opp bilder av Axl Rose, Morrisey og Dylan på egen hånd. Men i dagslys ble det fine bilder... eh, det ble i alle fall bilder, her er noen:










Mandag

Vi ankom med Swebus' Roskilderute, avgang 0730 fra bussterminalen i Oslo. Ingen har vel noensinne påstått at åtte timer i buss er gøy, men relativt smertefritt var det. Bussjåføren fra Göteborg og frem var en utrolig tøff dame som tipset oss om kjøp av røyk og sprit på ferga og ellers spredte mye godt humør. Mandag ble det ingen konserter, bare en tur til byen og senere rom og cola i campen til Pål og Marie. Guro skulle kommet med fly på ettermiddagen, men det ble innstilt og hun tasset småsliten inn på festivalplassen først tidlig tirsdag morgen...

Tirsdag

Hva i huleste brukte vi tirsdagen til, egentlig? Jo, vi dro på tur og besøkte en slektning av Egil... Og på kvelden så vi

200 (Pavilion Junior)

Færøyske punkere med sterke meninger om løsrivelse fra Danmark og mye annet rart. Jeg er nok den eneste i "gjengen" som gir disse en femmer, men det gjør jeg med æren i behold. Det bor jo en liten punker i meg, og disse gutte er unge, de har varierte melodier og engasjerte tekster, som de forklarer passe mye på engelsk innimellom. En fin start!

Onsdag

Egil, Pål, Marie, Guro og jeg dro inn til Roskilde by for å shoppe litt. Vi brukte alt for lang tid, spiste på en ELENDIG restaurant, og da vi skulle tilbake igjen var festivaltogene så fulle at vi måtte stå over to tog før vi fikk plass. Derfor rakk vi ikke konserten jeg gjerne ville se, Dúné. Vi kom heller ikke inn på førpremieren på "Veien til Guantanamo", det var en kilometer med kø. Så vi, eh, drakk.

Torsdag

Festivalåpning! Men først var vi på kinoen for å gjøre opp for forrige dags forgjeves køståing. Vi så den danske filmen "Allegro", som jeg syntes var sær, men fin. (Selv om Helena Christensen er en flinkere modell enn skuespiller.) Et par av de andre skjønte ikke dansk og sovnet.

Etter at vi stormet inn på festivalplassen, måtte jeg jo få med meg

Editors (Odeon)

Jeg koser meg med musikken på plate, men Birmingham-guttas musikk blir ikke tilført noe ekstra live. Jeg er bare på denne konserten en halvtime før vi tusler over til



Zdob Si Zdub (Ballroom)

Jepp, det er de moldoviske Eurovision Song Contest-deltakerne fra i fjor. De med bestemora, ja. Det er ingen tvil om at jeg har en hang til alt som er østeuropeisk, særlig rock- eller punk-aktig musikk inspirert av østeuropeiske eller sigøynerske folketoner. Zdob Si Zdub intet unntak, og vi hoppet opp og ned til krampa tok oss, vi. Guro kommenterte at vokalisten tapte seg litt etterhvert som han tømte rødvinsflaska han drakk av på scenen. Ekstranummeret ble nesten like langt som selve konserten. Men de er tilgitt. Heia trekspill- og tubarock!

Bullet for my Valentine (Orange)

God, gammeldags halvmelodisk metal fra Wales. Fint å høre på, men det blir komisk når vokalisten hele tiden skal tøffe seg, og (med ganske lys stemme) roper til publikum at de er noen jævla motherfuckers. Mange ganger. Åsåsinta.

Guns'n'roses (Orange)

Årets skuffelse, det skal være helt sikkert! Jeg vet ikke hvem Axl Rose tror han er, men han tror åpenbart han er stor nok til – helt uten sitt opprinnelige band – å komme en time for sent på scenen, og forlate den med jevne mellomrom for laaange kostymeskift og gudvethva. Bandet fylte pausene med kjedelige instrumentalsekvenser. De vakre, såre power-hitsa og dansbare partyklassikerne kom, de, men jeg orket til slutt ikke stå der fremme og lide meg gjennom mer bare for litt greatest hits. Den personen sa det best, som sto med et stort flagg påmalt "Axl Rose – you were my hero".

Vi var også innom Sigur Rós på Arena før vi tok en tidlig kveld, men det er sånn musikk som jeg bare synes er kjedelig uansett. Jeg gikk og spiste pannekake og lot Egil ha den konserten i fred.

Fredag

Denne dagen hadde jeg gledet meg mest til på forhånd, og vi begynte også tidlig med konserter, allerede kl 1300 med

Disco Ensemble (Pavilion)

Hva er det med Finland som gjør at det lages så mye bra musikk der? Disco Ensemble er skikkelig "emo-kidz" lizm, men jeg liker litt sånn energisk sutrerock, jeg. Konserten var fin oppvarming til

Gogol Bordello (Arena)

Jeg har Gogol Bordello på plate, og gledet meg veldig. Dette blir eneste sekser-konsert i år, til tross for at line-up'en kanskje så mer imponerende ut i år enn i fjor. Gogol Bordello gir i alle fall alt på scenen, og her har vi igjen det østeuropeiske + punk = elskemusikk. Etterpå kjøpte jeg meg en band-t-skjorte med tegning av et rådyr som slikker ei dame. Eh. Ja. Mer vodka?



Kaizers Orchestra (Orange)

Kaizers (mer sigøyner-rock!) er det bandet jeg har sett flest konserter med. De er rå live, men jeg var usikker på om de ville klare å "fylle" orange scene. Turboneger, som fikk den samme kjipe ettermiddagsøkta der i fjor, klarte det ikke.

Jeg tasset bort til køen for å komme inn til "slusene" foran scenen, etter å ha sett Gogol Bordello, deretter tisset og spist. Det gikk glatt, og da jeg møtte de andre jeg kjenner fra Kaizers-communityen Dr. Mowinckels Akuttmottak, ble de rimelig snurte – de hadde nemlig stått i kø tre timer, og dermed gått glipp av Gogol Bordello :) Da følte jeg meg veldig som verdens mest erfarne Roskildedame.

Kaizersgutta er så sikre live at det nesten ikke kan gå gærent. Egil sto lengre bak i mengden og kunne forsikre meg om at også de bak sang bursdagssangen av full hals for Helge og snudde seg med ryggen til scenen (!) da Janove ba dem om det fordi de måtte fikse en røket bassgitarstreng på scenen.

Morrisey (Orange)

Jeg begynte først å høre på Morrisey etter å ha sett Frode Gryttens fantastiske teaterstykke Bikubesong. Sangene skaper en helt spesiell stemning, og noen var visst skeptiske til om det blendende sollyset ville ødelegge dette melankolske humøret. Men Morrisey gikk på scenen og "gjorde greia si", som mamma ville sagt. En knapp time senere forlot han scenen, og jeg tror alle fans var fornøyd med prestasjonen – de kunne nok gjerne tålt mer!.

Bob Dylan (Orange)

OK, jeg mistet totalt respekten for Axl Rose av hans miserable forestilling. Dylan, som jo også var en stor attraksjon, var bare... kjedelig. Jeg har fortsatt respekt for mannen som musiker, er du gal, han er jo historisk, men her burde han ha våget mer, synes jeg. Gjesp.

Lørdag

Bellowhead (Ballroom)

Mer dansbart og folkemusikkinspirert, men denne gangen britisk, ikke østeuropeisk. Koselig musikk. Jeg var litt fraværende fordi jeg hadde begynt å fundere på om ikke Roskilde (hvor vi møttes) ville være det rette stedet å fri til Egil. Jeg hadde kjøpt ringer (100 kroners sølvringer), men planen var å fri til ham i forbindelse med 30-årsdagen hans i oktober. Vel... Dere vet jo hvordan det endte. Som dere skjønner, foregikk det hele i sann feministisk og ikke-materialistisk ånd. Og slapp av – det betyr ikke at jeg er i ferd med å bli voksen og ansvarsfull! Bryllupet vårt vil nok også bli et temmelig utradisjonelt et på mange vis;)

Pussig nok forlot vi hverandre et par timer etter dette hendte (rett etter Bellowhead-konserten). Egil ville se noen konserter jeg ikke var interessert i, mens jeg gikk rundt og betraktet livet. Jeg så ingen konserter før

Thåstrøm (Arena)

Thåstrøm spiller sår og betydningsfull rock med svenske tekster. Det var rart å høre på så trist musikk når jeg svevde sånn på rosa skyer, men jeg likte det. Og så var det en annen ting som gjorde inntrykk, den fine, gammeldagse, heldekkende scenekulissen med en bygate i perspektiv.

Etter Thåstrøm gikk vi til campen og feiret forlovelse før jeg la meg. Jeg måtte jo dra hjem tidlig neste morgen og gikk glipp av både HIM og Roger Waters. Ja, ja. Roskilde, jeg kommer nok tilbake. Alt i alt... En vidunderlig uke.

Ingen énere på konsertanmeldelsene i år, kanskje jeg har vært flink til å plukke ut de riktige konsertene å gå på?

Se ellers: Bilder fra Rockphoto.dk
Roskilde festival offisielle hjemmesider

Kommentarer

  1. Høres ut som en fin festival. Kanskje jeg må avgårde igjen til neste år.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa