Innlegg

Etter Weinstein og #metoo, la oss tørre å snakke om nyanser

Jeg tenker på #metoo og rettssikkerhet i dag. Jeg synes det er fantastisk at vi har fått et økt fokus på seksuell trakassering og at det sendes sterke signaler om at det ikke er greit, men når Kevin Spacey mister kontrakten med Netflix for å ha prøvd seg på en 14-åring i fylla, samt prøvd seg på en annen skuespiller på en måte som, sitat, «grenset til trakassering», så tenker jeg at det er vanskelig. Jeg tenker rett og slett at det kunne ha vært meg. «Ingen røyk uten ild» sa noen i en nettforumtråd om den norske «kulturtoppen» som er voldtektstiltalt, og selv om jeg ikke finner noen grunn til å tvile på ofrene som har gått til anmeldelse i dette tilfellet, og mener at vi alltid bør lytte til dem som forteller om overgrep, så er selve det utsagnet en slippery slope. Hvis ikke bare anmeldelser, men alle rykter og intervjuer med tabloidmedia automatisk skal sees på som sannhet, har vi et utrygt samfunn. Jeg snakket en gang med en mannlig kollega om hans frykt for plutselig å bli anklag…

Edinburgh Fringe 2017: alt eg såg

TORSDAG
Hopeless — Leyla Josephine ⚄ 
Spoken word/poesi med mening. Spilt inne i et bittelite lokale i et hotell, med bare litt svart molton som bakteppe og to minutters margin til forestillingene før og etter. Fringe minner meg alltid på hvor lite som skal til for å lage teater.

All We Ever Wanted Was Everything ⚅
Årets beste. En slags rockemusikal, med talte tekster i slampoesistil, som fulgte to personer født i 1987 i Hull gjennom fire tiår. Så jævlig bra håndverk, rørende, presist, energisk og vakkert.

FREDAG
And Then There Were None ⚂
Agatha Christie-dramatisering med et kompani av unge voksne. Så traust og tradisjonelt atte hjælp.

Rhapsodes ⚄
Improvisert Shakespeare, med intermessoer av improvisert Tsjekov, Pinter og Mamet, med andre ord skikkelig deilig teater- og språknerding.

Ingrid Oliver — Speech ⚄
Jeg kjenner Ingrid Oliver fra TV, og hun hadde en tøff og kul forestilling som egentlig var akkurat det jeg forventa.

Baby Wants Candy — The Complete Improvised Full Band Musical…

Jeg vil gjerne være

Jeg vil gjerne være en sånn som bare trykker én gang på knappen på T-banen og vet at det betyr at dørene kommer til å åpne seg. For de gjør jo det. Når man har trykket én gang lyser det grønt, og da kommer dørene til å åpne seg så snart de er klare. Men jeg trykker cirka 2-10 ganger raskt etter hverandre, avhengig av dagsform. Jeg vil gjerne være en som lever i nuet og griper dagen, i stedet lever jeg hele sommeren i sorgen over at høsten snart vil komme. Det er ikke en god egenskap, men jeg blir bare surere når jeg ber meg om å skjerpe meg.

Ting jeg nesten husker

At bestemor var allergisk mot trykksverte og nøs av ferske aviser. Postens sommerkassett. Hvor kaldt det egentlig var i vannet. Myggspiral. Blå bringebærbrus. Å være tolv og lure på om jeg noensinne kom til å få meg kjæreste. Campingservise i melamin. Kodak Instamatic. Bensin og iskrem. De på Veitvet hadde geitemelk. Et rim, en regle, jeg husker ikke hvordan den gikk.

Hei bloggen, jeg savner deg

Bilde
Jeg har flere Instax-bilder liggende, og et gullkorn fra sovende mann i notatboksen, og jeg har vært på skrivekurs og skrevet en ganske ålreit monolog, og jeg leste akkurat om igjen noen av innleggene fra da jeg hadde kjærlighetssorg. Det skjer ting i livet mitt som jeg har mye å si om, og det skjer ting i verden jeg mener noe om.

Men det løsner liksom ikke helt. Jeg vet ikke hvorfor.

Bloggen, jeg skal prøve å komme tilbake til deg snart.

En historie som ikke forandret livet mitt

Jeg liker Pinterest, men jeg liker ikke at de har begynt å servere meg en haug med forslag som ikke kommer fra dem jeg har valgt å følge, men som Pinterest tror jeg er interessert i. Deriblant en hel haug ryddetips. Via et slikt forslag kom jeg over en side som sa:

Jeg pleide å hate å vaske opp etter middagen, men så leste jeg denne historien, og den forandret livet mitt!

Wow, tenkte jeg. Det må være litt av en historie. Jeg klikket meg videre.

Her er den:

A monk told Joshu, "I have just entered the monastery. Please teach me."
Joshu asked, "Have you eaten your rice porridge?
The monk replied, "I have eaten."
Joshu said, "Then you had better wash your bowl."
At that moment the monk was enlightened.
Yeeeeeah... Føler du også lysten til å vaske opp nå?

Jeg har blogget før om hvorfor jeg hatet The Life-Changing Magic of Tidying. Ryddige mennesker som har sett lyset og tror at deres fasit gjelder for alle, ass.

365 bilder i 2017, del 1

Bilde
Jeg skal gjenta prosjektet fra 2012: et Instax Mini-bilde om dagen (i snitt...) Ligger greit i rute, bortsett fra med å scanne og legge ut. Men her har du jaggu de 45 første!

(Det kommer delvis frem av bildene hvorfor ting går litt treigt om dagen. Vi pusser opp og bor ikke hjemme hos oss selv. Akkurat i dag skriver jeg forresten fra et vandrerhjem i Hamburg, jeg er i ferd med å teste tog mellom Oslo og London.

Hvis jeg har overskudd til å blogge i morgen også, skal jeg legge ut et gullkorn fra sovende mann som ligger som notat på mobilen min!)